Etter endel "hanglete" form fra Påsken var det klart for Rye xp treningssamling i Tønsberg.
Hertugen midt i bilde
Vi skulle sykle rolig til Moss,så Ferge over til Horten.Så skulle vi kjøre 6x8min terskel i rulle,så rolig inn til Tønsberg..45 mann på tur..Litt regn og kaldt vær gjorde at ferge turen,eller etter ferge turen ble mer en kald nok..
Så var det klart for rulle drag..I jævlig vind og regn..delte opp i 2 ruller og banka i vei...Gikk brillefint og pulsen lå der den skulle...Såååå...pssssssst...Pungtering gitt...D.v.s lufta seig ut.Reiste meg og trampa til i en rundkjøring og fikk sladd på forhjulet...Stiiiiiiiiiiiiilig...Måtte stoppe å pumpe mellom dragene men mista de to siste...MØKK!
Noen timer pause før vi skulle ut og kjøre 2 timer rolig rulle sone 1! Var helt ok med varm dusj gitt!!
Enda mer vind og litt trøblete med og holde pulsen nede i starten...Men en fin økt.
Lørdag var det klart for rolig langtur..3,5 time med 1 time rullekjøring i sone 1...Kjempevær og formen virket knallfin!!
116 i snittpuls og alt virket normalt... (Sone 1 starter på 111p)
Dagens andre økt bøy på styrketråkk med laktat test...Så skulle vi kjøre krafttåkk i motbakke..
Kom frem til bakken vi skulle kjøre i og la på storskiva og begynte trå....SÅ...Pulsen føk rett til værs!!Helt på tryne..Klarte ikke holde pulsen i sone 1 og føk rett i sone 2...så sone 3!!!Hva pokker skjer??
Tok et drag til...Det samme skjer...trår opp til "laktat stasjonen" og blir stukket i fingeren...
3,5!!!!!!!!! Laktaten skulle være under 2...........
Pulsen fortsatte å være høy også på turen hjem...
Middag og info møte på kvelden med masse hyggelige folk...Det er en knallfin gjeng og mye humor blant disse gutta!
Søndag skulle vi kjøre rolig mot Drammen så 6x8min terskeldrag og gasse på litt opp Lierbakkene før vi skulle trille rolig inn til Oslo..
Alt virket normalt igjen og gledet meg til rullekjøring..Det er jo det kuletse som finns..."Trives best i 50km/t pluss sa jeg kjekt"...
Det skulle deles inn i 10 manns lag hvor de første ut skulle kjøre fort! Fikk overtalt Jo til og bli med her...Nå skal det kjøres!!
Banka i vei og gikk fint på 1 draget...Det gikk fort også..Kaptein hadde over 360w i snitt på draget..Neste drag blei jeg pesa noe fryktelig av et av ekorna i laget...Rune Morten fra Feiring,HTC og Rye veit jo faen ikke hva høydeprofil er for noe...Kjører forter opp en ned den nissen...Kom i skyhøy puls men beit meg fast...Pulsen pleier å dette fort når det flater ut,men den ble liggende 15-20 slag over terskel...Svei litt nå nå gitt...
Før 3 draget rakk ikke pulsen synke noe særlig..Vi startet i motbakke og sleit med å komme opp og rundt han forran meg..Trodde det skulle gå bedre på flata men måtte kaste inn hånkle gitt...
Trilla rolig til neste gruppe kom og kjørte med de resten...Litt roligere her kan du si...
Kom til Lierbakkene og skulle prøve kjøre litt i bakken...Min favoritt øvelse lizzom...Fy faen...
Tom,tom,tom.....Pulsklokka rista og måtte bare prøve vispe så rolig jeg kunne...Skulle hatt et lite hus på ryggen...Det hadde vært mindre pinlig gitt...
Jo og jeg kan bruke hverandre litt på å "føle" formen...Vi er ganske nøyakig 10 slag unna hverandre...Han har 10 slag under meg...Når vi vispa hjem lå han på 110 og jeg på 150!!!
Det er gangske villt..
http://www.skiaktiv.no/artikkel/1819/expressen-i-rute.html
(Gjalt ikke meg da....)
En fri dag mandag før Enebakk rundt tirsdag..
Sov godt,spiste godt og varmet opp godt!!
Alle hadde fått tildelte plasser i laget...20mann i rulla,8 mann rett bak som reserver og halen etter...Jo og jeg var satt opp blant de 8 som skulle inn etter Marikollen..Stor hale på 20 mann rett bak..
Det skulle startes "rolig" første 5 min så det fikk satt seg litt...Rolig sa folk...
Banka ut og kjente etter 200m at detta går åt skogen...Puls i været og syre i beina med engang...Etter første lille bakke sa jeg til Jo at detta går ikke.....
Seig bak i feltet og til slutt helt av...Rye tempoen kom rett bak,så jeg hang på dem som faktisk tok igjen xp gruppa i Furuset bakken...Opp der,rundt noen rundkjøringer,så natta Bjarne....
Fullstendig tom og hostekule fra hælvete...
Lagetkjørte inn til rekord!!! 1.48.01!!! Kanonbra...Og 28 mann inn!!! Det er over all forventing selv om det skulle vært 29.......
http://www.skiaktiv.no/artikkel/1834/kontorrottene-dominerte-enebakk-rundt.html
Som en survete driiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiit unge ble selvfølgelig sykkelen vurdert solgt,pølser lukta godt igjen og hadde lyst på en øl!!
Klarte glede meg litt over Jo som kjørte inn...Utrolig bra i debyen gitt!!
Dagen etter etter sendte jeg en syte mail til kapteina og spurte om råd...
3 dager hvile....Så tar jeg en tur til Dyrlegen...Har jo hanglet en stund og vil sjekke at ikke det er noe annet..
Sjekket litt om overtrening og fant jo noe der som ligner på de symptonene...
Hvem har ikke opplevd at kameratene du sykler sammen med og som du normalt holder greit følge med, parkerer deg i Sollihøgdabakken. De andre sitter og prater, og du ligger langflat i bukken og lurer på hva fanken som feiler deg. Nøtteknekker’n jobber under hjelmen, og du kikker febrilsk på bremseklossene for å se om de ligger inntil felgen. Negativt. Kanskje jakka er for stor, slik at det blir ett voldsomt vindfang. Nei, de andre har samme jakketype. Du er i hvert fall ikke dårlig trent, for steinhard trening har du gjennomført neste daglig i mange måneder. Nei, dette må være allergi, alle har jo allergi for tiden, og da blir en jo fryktelig sliten.
Undersøkelser hos den lokale eksperten på allergier viser at du ikke har slike problemer. Forsiktige antydninger fra eksperten om at det kanskje kunne være en idé å trene litt mindre, avfeies elegant. Her skal det trenes mer. De andre luringene trener sikkert mye for seg sjøl, så der er forklaringen! Høyintensiv intervalltrening, det må være tingen!
Resultatet? Tre uker etter har du problemer med å komme på deg opp av sengen, og trening er ikke akkurat det som frister mest. Humøret er mildt sagt dårlig. Det finnes da andre ting i verden å bry seg om utenom det å drive med sykling.
Du er overtrent, og vet lite eller ingenting om hva du skal gjøre med det.
Senkning av ytelsesnivået
Hva sier vitenskapsfolkene om overtrening? Jo, de sier at dersom en idrettsutøver utsetter seg for en total treningsbelastning som ligger over hans eller hennes evne til å tåle trening, vil overtrening kunne bli resultatet dersom dette pågår over tid. Overtrening kan defineres som en senkning av ytelsesnivået, selv om treningsbelastningen vedlikeholdes eller økes, og denne senkningen ikke kan forklares med fysisk sykdom.
Det er normalt å være sliten etter en treningsøkt, med hvor slitne vi er, henger sammen med treningsmengde og intensitet under den aktuelle treningsøkten. Ved overtrening kan vi ikke se denne sammenhengen. Vi føler oss unormalt slitne også ved lette belastninger.
Man har forsøkt å gi beskrivende navn på det å være overtrent, og i litteraturen finner vi begrepene:
overtraining syndrome (OTS)
athletes burn out
staleness
sports fatigue syndrome
chronic fatigue syndrome in athletes
performance incompetence syndrome
unexplained underperformance syndrom (UPS)
UPS-betegnelsen benyttes nå mer og mer, og at en lidelse som rammer oss idrettsfolk er uforklarlig, oppsummerer vel ganske godt at ingen ting kan sies sikkert om overtrening.
Det skilles også mellom akutt overtrening som er en mer kortsiktig overtrening som kan behandles med hvile og rolig trening over en periode på noen dager til 1-2 uker, og kronisk overtrening (OTS/UPS) som kan ha en behandlingstid på flere måneder hvor utøveren stort sett hviler eller bedriver kun meget begrenset fysisk aktivitet.
Kjennetegn
Finnes det spesielle fellestegn som kan fortelle om en person er overtrent? Vitenskapen har som nevnt fastlått at overtrening er uforklarlig. Man forstår ikke eksakt hvilke mekanismer som er årsaken til overtrening. Det forskes for å finne forklaringer, og i dag finnes minst 11 hypoteser om årsakene til overtrening.
Det finnes få data fra kontrollerbare studier, og det er kanskje ikke så merkelig. Hvilken idrettsmann eller kvinne vil frivillig utsette seg for trening som har som mål å senke ytelsen? Resultatet kan fort bli en spolert sesong, og det er en høy pris å betale.
Mange parametere har forsøksvis vært bruk for å oppdage overtrening blant utøvere i utholdenhetsidretter. Man har sett på strukturell ødeleggelse av muskelcellene, endring i hvile- og treningsstoffskiftet, endringer i immunologiske/ og eller hormonelle responser som følge av treningspåført stress, og symptomer i det sympatiske og parasympatisk nervesystemet.
Man har likevel ikke kunnet finne akseptable årsaksforklaringer for å kunne si hva overtrening er, bortsett fra å kunne observere en nedgang i en utøvers ytelse til tross for at treningsbelastingen vedlikeholdes eller økes.
Endringer i stoffskiftet
I de seneste hypotesene om overtrening (2003) konkluderes det med at forskjellige endringer i stoffskiftet skjer i løpet av overtreningsprosessen hos utholdenhetsutøvere, og at det er en sammenheng mellom disse.
De fleste stoffskifteprosessene har vært grundig studert, men det har ikke vært mulig å peke ut en bestemt prosess som skulle være den skyldige når overtrening oppstår hos en utøver. Man mener nå å se suksessive forandringer i treningsstoffskiftet. Disse endringene vil så bli kroniske etter hvert som overtreningen pågår over tid. Flere trinn er identifisert i denne prosessen. Først skjer endringer i karbohydratstoffskiftet. Dette etterfølges av endringer i fettstoffskiftet, og til slutt vil det skje en endring i protein- og aminosyrestoffskiftet. Når alle systemer har ”kortsluttet”, er vi ille ute. Det gjenstår dog mye forskning i flere idrettsgrener før man definitivt kan bekrefte denne modellen.
Man har forsøkt å liste opp både psykologiske, fysiologiske, biokjemiske og immunologiske symptomer som kan forklare og diagnostisere overtrening. Når man kommer opp i så mange som over 100 av disse, så sier det seg selv at det vil være nesten umulig å bruke disse som et diagnoseverktøy for en utøver eller en trener.
Det finnes spørreskjemaer som benyttes av trenere og utøvere på daglig basis for å kontrollere faktorer som man ser er gjennomgående hos mange som er rammet av overtreningssyndrom. Dette blir omtalt senere i artikkelen i forbindelse med forebygging av overtrening.
Individuelle forskjeller
Det viser seg å være store individuelle forskjeller når det gjelder utvikling av overtreningssyndrom. Noen individer har kun noen få symptomer på overtrening, andre har ingen og kan likevel være overtrent.
Det viser seg også å være forskjeller i symptomer avhengig av om man har fått en akutt overtrening i forhold til en kronisk overtrening. Man ser også at overdrevent treningsvolum virker forskjellig på kroppen i forhold til overdreven intensiv trening.
To teoretiske typer av overtreningssyndrom er fremlagt. I hver av disse så er det forskjellige deler av nervesystemet som antas å være dominerende, det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet. Teorien oppsto for ca. 30 år siden da idrettsmedisinerne observerte at overtrening viste seg på forskjellig måte hos utøvere som drev forskjellige idretter. Den sympatiske overtreningen er sjelden og rammer utøvere som driver anaerob idrett som for eksempel sprint, kast, hoppøvelser og styrkeidretter som kroppsbygging. Den parasympatiske typen rammer godt trente utholdenhetsutøvere innenfor sykling, svømming og langdistanseløp. De fleste autoriteter innenfor idrettsmedisin støtter denne teorien, men man mener i dag at det ikke er mulig å konkretisere sikre biokjemiske eller fysiologiske egenskaper for hver enkelt type.
Krysningspunktet
Når vi trener, så vil det være et krysningspunkt mellom akkurat passe trening og overflødig trening. For å forbedre yteevnen vår må vi progressivt maksimere treningsbelastningen til ett kritisk punkt. Trener vi under dette kritiske punktet, karakteriseres dette som undertrening. Vi får ingen fremgang.
Trener vi over det kritiske punktet, så er vi i sonen for overtrening. Noen ganger trener vi helt bevist over det kritiske punktet for å forbedre oss, for eksempel flere treninger per dag, eller store mengder mens vi er på treningssamlinger. Vi har da en klar formening om hvorfor vi gjør dette, og vi legger inn tilstrekkelig tid til restitusjon/superkompensasjon etter en slik periode.
Forholdet mellom treningsbelastning/yteevne og toleranse for trening er i høy grad individuell. Hos en nybegynner så vil en liten treningsbelastning gi stor fremgang. Hos en toppidrettsutøver, så kreves det store belastninger for å frembringe små forbedringer, og det er her det er lett å overskride kritiske punkt med overtrening som resultat.
Totalbelastningen
Hans Selye fremla i 1956 sin klassiske teori om Generelt tilpasningssyndrom – GAS (The General Adaption Syndrom). Denne teorien kan også relateres til idrett og trening. Ifølge denne teorien så har ikke kroppen vår evne til å skjelne mellom fysisk og psykisk belastning (stress), og dersom summen av belastningen vi utsetter oss for, blir for stor, vil overbelastning, som igjen kan føre til overtrening kunne bli resultatet. Vi snakker da om belastninger som vi pådrar oss i vår arbeidssituasjon, i forhold til kjærester og ektefeller, for lite søvn og alle dagliglivets små og store viderverdigheter. Vi trener under forskjellig forhold, det kan være høydetrening, ekstrem varme eller kulde osv. Andre faktorer som kan medføre overbelastning, kan være at livsstilen vår ikke passer sammen med hard trening
I følge Selye så har GAS tre stadier. Det er alarm, motstand og til slutt utmattelse. Alle disse stadiene involverer hormonelle responser i et forsøk på å nå en kroppslig likevektstilstand. I det første stadiet så kjenner kroppen igjen stresselementene den påvirkes av. I motstandsfasen så er kroppen i stand til å utføre en tilfredsstillende tilpasning. Når vi tenker på trening, så vil en overbelastning medføre en midlertidig senkning av kapasitet. Dette etterfølges så av en tilpasning som medfører en liten økning i kapasitet. Når kroppen blir utsatt for overbelastning over lengre tid uten mulighet for tilpasning, så vil kroppen i siste stadiet gi etter for presset og utmattelsen inntrer. Kroppen er nå ikke lenger i likevekt, og normal fysiologisk kapasitet er tapt for en udefinerbar periode frem i tid.
Selv om overtrening har mange likhetspunkter med Selyes GAS, så forklarer likevel ikke denne modellen eksakt hva som er mekanismene bak overtrening.
Vanlige årsaker
Når man ser på årsakene til overtrening så ser man at følgende omtales:
Overdreven trening og utilstrekkelig restitusjon (hovedårsak)
Monotoni i treningsbelastning og innhold.
For rask økning av treningsvolum og /eller intensitet
Hyppige, viktige konkurranser som krever høyintensiv og høykvalitetsutførelse.
Helsemessige problemer som forkjølelse, influensa, allergi osv.
Utilstrekkelig inntak av næringsstoffer. Feil og for lite drikke, for lite karbohydrater, kaloriunderskudd osv.
Psykologisk stress fra arbeid, skole, familie osv.
Uvanlige miljømessige forhold som ekstrem kulde, varme, høydetrening, fuktighet osv.
Behandling
Er vi overtrente eller er vi syke? Den eneste måten å få svar på dette er ved å oppsøke legen. Det må tas blodprøver og undersøkes for mulige sykdommer. Dersom sykdom er utelukket, og vi kan fastslå med stor sannsynlighet at vi er overtrent, hva gjør vi da? Følgende anbefalinger blir gitt, men det må ganske sikkert tas individuelle hensyn.
Akutt overtrening (kortvarig overtrening)
Ta 2-3 dager fullstendig fri, og reduser treningsvolum og intensitet med 30-40 prosent for de nest 1-2 ukene
Behandling av kronisk overtrening
Ta fullstendig fri fra all trening i en uke. Deretter kan 10-20 minutt lett aktivitet utføres fra 1-3 ganger i uken
De neste 6-12 ukene økes lengden på treningen gradvis og meget forsiktig.
Man må akseptere at en lidelse som man har klart å pådra seg over lang tid, også vil kreve lang tid før man er tilbake i normalt gjenge. Samtidig så ser man at total inaktivitet for en seriøs utøver også er ett stresselement. Enkelte utøver kan ha behov for lege-/psykologhjelp for å takle den situasjonen man er kommet i.
Her var det mange kjennetegn gitt...Spesilet dette med lysta til å sykle...Har hatt et litt rart forhold til sykkelen etter Mallorca.Burde jo vært knall å komme seg ut,men det har ikke alltid vært sånn...Tipper det har en sammenheng med lite blogging også...Litt lei rett å slett...
MEN....
DET ER I MOTVIND DRAGEN REISER SEG!!!
Ingen er større i kjeften en meg,så "pull yourself togehter you sad fag!!
Visst faen skal jeg tilbake!!!
Skal bruke mai til å trene smart,rolig og kontrolert frem mot Randsfjorden rundt!!
Her MÅ jeg besvise at jeg kan sykle...Veit jo at grunntreninga sitter så det gjelder bare å finne goformen igjen..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar