For å kunne endre en mental sperre er det viktig med bevisstgjøring. For eksempel lære en med flyskrekk om hva som virkelig skjer når flyet flyr. Om lyder, krefter, sikkerhet, og at sjansen for å styrte er minimal. Deretter sette personen i en avspent situasjon, få han til å slappe helt av, og få han til å se seg selv fly, og at det er helt trygt, og at det faktisk er fantastisk gøy å fly. Denne øvelsen gjentas og gjentas, slik vedkommende tilslutt “tror” på det han hører.
Alle de som har angst for å tale i forsamlinger vet at de er veldig dyktig til å tale alene, for seg selv, foran badespeilet. De må på tilsvarende måte som flyskrekk, visualisere seg holde talen foran en stor forsamling mennesker, med suksess.
Som kajakkpadler kom jeg etter noen nederlag i en situasjon hvor jeg gruet meg til neste løp, på grunn av smertene, melkesyra, som hopet seg opp i kroppen.
Min trener fortalte meg da (for mer enn 40 år siden ), om hvilke iboende krefter mennesker egentlig besitter i spesielle situasjoner. Han sa at når jeg tok i alt jeg kunne, hadde jeg ca. 30 % krefter på lager. Han fortalte om kvinner som hadde utført utrolige kraftprestasjoner for å redde eget barn i en nødsituasjon og om soldater i krig som presterer fenomenale ting for å overleve.
I idrett er smerten en beskjed til hjernen om at nå må du holde igjen i ditt frivillige arbeid for å nå et mål, dette er jo bare en lek. Men, dersom det plutselig kommer en løve bakfra som vil spise deg, da “får du lov” til å bryte smertegrensen, hente “skjulte krefter” for å overleve.
Mitt mantra ble: “Smerter er gøy – det er masse på lager” i avspente situasjoner, spesielt i innsovningsøyeblikket hver kveld, gjentok jeg setningen slik at den ble programmert inn i mitt indre. Jeg hadde lapper med samme tekst jeg leste flere ganger pr. dag. Jeg hadde teksten i treningsdagboken.
Fra å grue meg før start til smertefølelsen, gledet jeg meg. Smerten kom (som før) men jeg angrep den tankemessig, frigjorde endorfiner (kroppens eget morfin) og kom først i mål.
Syklister har forskjellige mentale sperrer. Noen gruer seg til motbakke, noen til massespurter, noen til regnvær o s v… Da handler det om og endre det negative tankemønsteret til noe positivt. Se seg selv være lett og fin i kroppen, glede seg til motbakken o s v.
Setninger som “jeg elsker motbakker” eller “jeg er god til å plassere meg i feltet før massespurter” må gjentas ofte. Akkurat som fysisk trening gjør at du blir bedre, trenes også hjernen til endring av tankemønstre. Treningen kan benyttes til å fjerne alle ubehageligheter vi mennesker opplever i hverdagen.
Hjernen forstår ikke forskjell på fleip eller fakta. Den handler ut i fra den beskjeden den får av hovedordene i dine tanker. “Nå må jeg ikke stivne”
“Ikke” er hjelpeord, “stivne” er hovedordet – og du kjenner melkesyra, og du er egentlig fornøyd. Du fikk rett, motbakker er ikke noe for deg, du stivnet.
Neste gang: “Endelig en motbakke, jeg elsker motbakker, jeg er lett og fin, oppover, oppover, fort, fort, fort, over toppen og videre”
VM-dronning Marit Bjørgen har brukt masse tid på mental smerteterskeltrening. I aftenposten 1. mars sier hun i et intervju:
“Hvis jeg tenker at jeg er stiv, så skal jeg heller tenke på at jeg må trykke til på skien. Jeg må flytte smerten et annet sted. Jeg vet jo det at hvis jeg kommer i en situasjon hvor det står om liv, så glemmer jeg smerten.”
Alle syklister, absolutt alle, har vanvittig mye å hente nå foran en ny sesong dersom de øver på, å lærer seg positive tankemønstre i situasjoner de har foran seg. Kutt ut å la seg styre av tanker som automatisk dukker opp, fordi de er ofte negative “jeg klarer det ikke”-tanker. Bli en positiv tankeprodusent, og du får et helt nytt liv.
Min mentale trening begynte før jeg startet med sykkel.Lenge før det..Skal ikke syte over oppveksten men den bød på noen utfordringer i ungdoms årene..Uten mutter og mitt hue hadde jeg nok vært et annet sted i dag..
Skal ikke dra det noe lengre men her er noen gamle bekjente:
http://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Erik_Henriksen
http://www.youtube.com/watch?v=6dOyhUdz8Cg
En MÅ ha hue med deg om en skal ut av noe sånt..
Tror kanskje min evne til å tenke "riktig",viljen til å lykkes,viljen til å mestre muligens er større en den fysiske foruttsettningen for og klare en målsetting.
Da prosjekt 12,50 dukket opp og jeg meldte meg på,var det aldri snakk om at jeg skulle prøve komme med på laget,veit ikke om jeg er god nok eller neeeeeeeei,jeg melder meg på men trur ikke noe på det...
Neida,jeg meldte meg på fordi jeg SKAL sykle på dette laget,være med å bidra og ikke minst hjelpe de andre som sliter over og ned fjellet!!!Og det skal gå så jævla LETT!!
Og når jeg er kommet i mål skal jeg jekke en pils,vente på alle de som ikke hadde trua på tjukken og spørre hvorfor de bruker så forbanna lang tid på denna turen!!
Legger rimelig stort press på meg sjøl og fallhøyden er stor med en kjeft større en Gran Canyon..Men jeg liker det sånn!! Funker best sånn!!
“En som gir opp vinner aldri.- En VINNER gir aldri opp“
http://www.youtube.com/watch?v=yX39J_YyKbs
Treninga går lett om dagen og til helgern blir det en tur til Drammen for å sykle lørdag og søndag med Reaper avdelingen der.Monica og jeg er litt fine på det og legger oss på hotel siden vi har en av våre få barnefri helger..Blir stas!!
Middag hos the Inderbergs på lørdagskvelden blir også fint,selv om det kommer en haug knøler fra distriktet rundt...
God treningshelg og husk: TAPER ALDRI!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar